tankekaos

Jeg har et sterkt ønske om på bli sykepleier, helst spesialisering innen psykiatri. Problemet er at jeg tviler på meg selv, kommer jeg til å klare det? Vil jeg bli en god nok sykepleier som jeg ønsker? det er så mange ting som hjernen min kverner på døgnet rundt... Dette er bare noen av mange ting.
For tida prøver jeg å lese litt anatomi, men konsentrasjonen er ikke helt på topp, og  det liker jeg ikke...jeg er hele tida redd for om jeg begynner på studiet og det viser seg at jeg ikke klarer det. Vil jeg da klare det nederlaget?
Aller helst tror jeg det hadde vært best for meg å ta studiet over 4 år, dvs deltidsstudie. Jeg er jo egentlig perfeksjonist, men jeg prøver hele tida og ikke være det. For om jeg blir slik jeg var før, er jeg redd for å komme inn i den vonde sirkelen igjen.

Senest i dag har pasienter på jobben skrytt av meg, og sier jeg må bli sykepleier, for det passer jeg perfekt til. Men som sagt jeg er redd! Redd for å ikke klare studiet - redd for å ikke få de resultatene jeg forventer av meg - redd for at studiet ikke skal innfri til forventningene - redd for at jeg ikke skal klare praksis jobbing og studier. Jeg er redd for at jeg ikke skal ha energi til det jeg ønsker...
HATER å ha slike bekymringer.

Nei, nå skal jeg slå meg i hodet med en stekepanne, så jeg forhåpentligvis sover noen timer i natt. Jeg er sliten etter å ha løpt hele kveldsvakta, og sliten av å konstant ha mareritt når jeg endelig sovner... Kanskje ikke rart jeg helst ikke vil sovne...

Beklager negativeten min, men jeg trengte å få det ut.
NATTA!